Hva skjer med arbeidstilbudet?
I budsjettavtalen er antallet tiltaksplasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA) økt med 300, men det er ikke bevilget ekstra midler til arbeidsmarkedstiltaket. Personer med utviklingshemning står i fare for å bli ytterligere marginalisert ut fra arbeidsmarkedstiltakene.
Antall tiltaksplasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA) øker med 300, fra 9400 til 9700, i følge budsjettavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre. De nye 300 tiltaksplassene er ikke finansiert gjennom statsbudsjettet (se budsjettavtalen side 6). Hva dette betyr, er ytterst uklart.
- Hvis ikke noe annet blir gjort, så vil trolig veksten i tiltaksplasser kun være et tall på ett papir og lite vil endre seg i praksis.
- Det kan være at veksten i antall tiltaksplasser finansieres ved å redusere tilskuddet til alle tiltaksplassene med ca. 3,2 prosent. Det blir viktigere for tiltaksbedriftene å sikre høy produktivitet og å velge de gruppene at tiltakssøkere som forventes å ha høyest produktivitet. Da kan en regne med at mennesker med utviklingshemning ytterligere marginaliseres bort i fra arbeidsmarkedstiltakene.
- Det kan være at staten planlegger økte kommunale egenandeler for tiltaksplassene. Da kan en risikere at det blir flere kommuner som ikke ønsker å betale egenandelene.
Hvordan budsjettkameratene har tenkt å øke antallet tiltaksplasser uten å tilføre midler, får vi trolig se når Arbeids- og sosialkomitéen kommer med sin innstilling. Signalene er ikke spesielt lystige, men vi får håpe det finnes en plan som forhindrer en forverring av utviklingshemmedes situasjon i arbeidsmarkedet.
Jens Petter Gitlesen
4 desember 2016