Når lederen for kommunens utvalg for bistand og omsorg, Torbjørn Espelien (Frp), beklager kommunens fremgangsmåte i en konkret sak, styrker dette håpet om at problemstillingene kommer på politisk dagsorden og tiltak iverksettes. Det finnes mange og gode tiltak for å forebygge, registrere og følge opp overgrep.

På nettsiden til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet finner en retningslinjer og veiledere om forebygging, registrering og oppfølging av seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming. Retningslinjene er en tilpasning av systemet Safeguarding of vulnerable adults som benyttes i England og Wales og er verken begrenset til seksuelle overgrep eller mennesker med utviklingshemning.

Tromsø kommune skal til høsten gi alle aktuelle ansatte kurs om det å forebygge, registrere og følge opp overgrep og utnytting av mennesker med utviklingshemning. Ved å kontakte Tromsø kommune, vil Bærum kunne dra nytte av andres erfaringer.

Det spesielle med overgrepssakene som Budstikka har omtalt, er at pårørende har stått fram. Mange tør ikke stå fram av frykt for at det skal ramme densom er  avhengig av de kommunale tjenestene. Pårørende ble varslet av ansatte. Dessverre er det mange eksempler på at varsling rammer varsleren mer enn overgriperen. Et godt system for å forhindre, avdekke og følge opp overgrep, krever gode varslingsrutiner og at både tjenesteytere og pårørende føler seg sikre på at de ikke rammes av å si i fra.

Det er ikke kommunens omsorgstjeneste som skal avgjøre om det er begått straffbare handlinger eller ikke. Mistanke eller påstander om overgrep skal alltid anmeldes politiet som skal iverksette den nødvendige etterforskningen for å avgjøre om straffeloven er brutt. Statens Barnehus er et etterforskningsorgan, underlagt politiet, som har spesiell kompetanse på saker som involverer mennesker med utviklingshemning. Statens Barnehus kan også være en god rådgiver for kommunen i det å bygge opp systemer for forebygging, registrering og oppfølging av overgrep.

Fylkesmannen skal sikre at kommunene utøver faglig forsvarlige tjenester etter helse- og omsorgslovgivningen og at kommunen har systemer som sikrer at den gir forsvarlige tjenester. Ved mistanke eller påstander om overgrep skal også fylkesmannen varsles. I tillegg har fylkesmannen en veiledningsplikt og kan være en nyttig rådgiver for kommuner som ønsker å forbedre sine systemer.

Vi kan håpe at kommunepolitikerne i Bærum følger opp. Lett tilgjengelige tiltak, råd og informasjon som kan bidra til å forhindre overgrep overfor mennesker med utviklingshemning finnes. Dersom kommunen samarbeider med ansatte, innbyggere med utviklingshemning og pårørende, så skal det ikke så mye til for at Bærum kommune kan utvikle de beste systemene på feltet.

Jens Petter Gitlesen

(Innlegget var opprinnelig på trykk i Budstikka den 24. juli 2016)