 Enkeltvedtak om spesialundervisning, del 1
Det er tid for enkeltvedtakene om spesialundervisning. Erfaringene sier at enkeltvedtakene kommer i mange ulike varianter. I klagesaker omgjør eller opphever fylkesmannen mellom 30 og 50% av påklagde enkeltvedtak. I en artikkelserie gjennomgås noen viktige krav som enkeltvedtaket skal oppfylle. Denne artikkelen handler om spesialundervisning. For meg er spesialundervisning et juridisk begrep. Mange blander spesialundervisning med spesialpedagogikk. Slikt er uheldig. Alle elevene har rett til en tilpasset opplæring, både de som får spesialundervisning og de som ikke får spesialundervisning. Både blant elever med og uten spesialundervisning kan det trenges spesialpedagogisk kompetanse. De som trenger spesialpedagog for å nå målsetningen om en godt tilpasset opplæringen, har krav på dette. Slik hjelp er helt uavhengig av om en har spesialundervisning eller ikke. Retten til tilpasset opplæring finner en i skolens formålsparagraf: Opplæringslovens § 1-2 sier blant annet: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Retten til spesialundervisning finner en i opplæringslovens § 5-1:
§ 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2. Når forvaltningen utøver myndighet, så skal det skje i form av vedtak. Når vedtakene gjelder en eller flere ubestemte personer, slik som f.eks. læreplanen, så kalles vedtaket for en forskrift. Vedtak som gjelder bestemte personer, kalles enkeltvedtak. Dette er definisjonene i forvaltningslovens § 2. Hvem har så rett til spesialundervisning? Svaret er gitt i opplæringslovens § 5-1, 1. avsnitt (se over). Avsnittet inneholder to sentrale begreper: - Tilfredsstillende utbytte
- Ordinære opplæringstilbudet
Hvem som har og hvem som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen er et pedagogisk spørsmål. Derfor er det krav om sakkyndig vurdering, dvs. at det er en faglig utredning av eleven før vedtaket fattes. Det ordinære opplæringstilbudet er svært sentralt. Noen skoler evner å gi mange elever en individuelt tilpasset opplæring, innenfor rammene til læreplanen. Her vil få ha rett til spesialundervisning. Andre skoler drives slik at færre elever får et tilfredsstillende tilbud innen det ordinære tilbudet. Her vil flere ha rett til spesialundervisningen. Retten til spesialundervisning er ikke bare avhengig av forhold med eleven. Retten er like mye knyttet til skolens evne til å tilpasse undervisningen den enkelte eleven, innen rammen av læreplanen. I 2001 ble det nedsatt ett utvalg for å foreslå tiltak for å styrke grunnopplæringen. Utvalgets arbeid ble presentert i rapporten I første rekke (NOU 2003:16). Her ble det argumentert for at skolen nå var såpass inkluderende at en ikke lenger hadde behov for spesialundervisning. Heldigvis delte Stortinget ikke dette synet. Mange skoler og kommuner foregrep utvalgets forslag og reduserte spesialundervisningen betraktelig. Nå har ca.5% av elevene spesialundervisning på landsplanet. Men i enkelte kommuner, slik som f.,eks. Hå, var andelen under 1%. Nå er den 1,4%. I Stavanger er andelen 4,5%, mens Bokn har en andel på 13%. Mer data om spesialundervisning i Rogaland kan en finne her. NOU rapporten, I første rekke, hadde trolig en del ikke tiltenkte negative virkninger for elever med rett til spesialundervisning. Disse ettervirkningene finnes fortsatt. Mange skoler og kommune begynte med en motsatt argumentasjon: De brukte et lavt omfang av spesialundervisning som argument for en inkluderende skole. Slik argumentasjon er selvsagt ikke holdbar. På Jæren er jeg og kjent med en praksis med Mål og tiltaksplan, et tiltak som mange fikk istedet for spesialundervisning. Hva som ligger i dette vet jeg ikke helt, men Mål og tiltaksplan er ikke forhold som omtales i opplæringslovgivningen og derfor ingen erstatning for spesialundervisning. veileder_i_spesialundervisning.pdf Utdanningsdirektoratets rundskriv av Jens Petter Gitlesen [19.04.07]
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn
|
