 Enkeltvedtak om spesialundervisning, del 3
I denne artikkelen gjennomgås den sakkyndige vurderingen. Kravet om sakkyndig vurdering kan forstås som en utvidelse av forvaltningens begrunnelsesplikt: En vil sikre eleven en godt gjennomtenkt opplæring, derfor sikres kvaliteten på personene som gjennomfører vurderingen med sakkyndighetskravet. Sakkyndig vurdering skal selvsagt være et grundig arbeid og bygge på førstehåndsinformasjon om eleven. I tillegg må all relevant annenhåndsinformasjon også inngå. Sakkyndige vurderinger som ikke bygger på tilstrekkelig førstehåndskjennskap til eleven og elevens situasjon, oppfyller ikke kravene til vurdering. Fra andre rettsfelt har domstolene utallige ganger sett bort i fra sakkyndige vurderinger som var for lite begrunnet i førstehåndsinformasjon.
I tillegg til de generelle kravene, sette Opplæringsloven spesifikke krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen:
§ 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til- eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
- lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa
- realistiske opplæringsmål for eleven
- om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet
- kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7.
Paragrafen er klinkende klar:
- Det skal foreligge en sakkyndig vurdering før vedtaket.
- Vurdering må uttale seg om de fem punktene i § 5-3.
- Hvis enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, så må enkeltvedtaket være begrunnet. Begrunnelsene må være overbevisende argument for at vedtaket gir et godt individuelt tilpasset opplæringstilbud. I slike tilfeller bør nok enkeltvedtaket omtale de samme forholdene som den sakkyndige vurderingen er pålagt å omtale.
I mange kommuner presser forvaltningen på PPT for at de ikke skal uttale seg om antallet timer med ekstraressurser eleven skal få. For det første er dette et alvorlig angrep på PPT sin faglige integritet. PPT skal gi en faglig vurdering, uavhengig av hva resten av skoleforvaltningen måtte mene. Sakkyndige vurderinger som ikke konkret angir omfanget av spesialundervisningen, gir ikke grunnlag for å fatte vedtak om spesialundervisningens omfang. I praksis vil nok vedtak fattet på vurderinger som ikke er klare med hensyn til omfang, innhold og organisering, være ulovlige.
Jeg har opplevd foreldre som beklager seg over at det ikke er utarbeidet ny sakkyndig vurdering forut for enkeltvedtaket. Slikt er generelt ikke grunn til uro. Den sakkyndige vurderingen kan godt gjelde i mange år. Varigheten er først og fremst avhengig av eleven. Den sakkyndige vurderingen kan brukes så lenge den er relevant for eleven. Elever som i liten grad utvikler seg, og hvor det heller ikke er endringer i opplæringsmiljøet, kan godt ha den samme sakkyndige vurderingen i mange år. Men jeg har vanskelig for å se for meg overgangssituasjoner som ikke krever ny sakkyndig vurdering. I utgangspunktet er det nok svært få tilfeller hvor sakkyndig vurdering for 1. klasse kan være relevant for 7. klasse.
veileder_i_spesialundervisning.pdf Utdanningsdirektoratets rundskriv av Jens Petter Gitlesen [19.04.07]
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn
|
