Dette er andre del av en artikkel om hjelpevergens ansvar når forvaltning av økonomi er en del av oppdraget.

I første del av artikkelen handlet det om avgrensning av oppdraget. Den tok for seg at hovedregelen er at du og hjelpevergen sammen forvalter midlene, at Overformynderiet kan beslutte å overta forvaltningen, hvordan denne forvaltningen i så fall kan arte seg i praksis og til slutt om regnskap.

Nå skal vi se litt nærmere på noen konkrete plikter som hviler på hjelpevergen, og noen begrensninger i hjelpevergens myndighet.

Vedlikehold og forsikring
Hjelpevergen har lovpålagt plikt til å holde fast eiendom og løsøre ”i stand” – og må også sørge for forsikring (vergemålsloven § 52). Loven sier at hjelpevergen må sørge for brannforsikring, og at han også kan tegne annen forsikring. I praksis må hjelpevergen oppfattes å ha plikt til å vurdere behovet for forsikring og i alle fall sørge for de forsikringer som er vanlig.

Det kan fort dreie seg om verdier av en viss størrelse dersom eiendom eller eiendeler ikke vedlikeholdes eller forsikres. Dersom hjelpevergen er i tvil om spørsmål som gjelder vedlikehold og forsikring, må det gode råd være å kontakte Overformynderiet. Hjelpevergen er også direkte lovpålagt å rådføre seg med overformynderiet ”når han er i tvil” eller når det gjelder ”avgjørelse av særlig stor betydning” for økonomien (vergemålsloven § 61).

Det er viktig å avklare denne type spørsmål med Overformynderiet. Dersom hjelpevergen ikke har oppfylt sine plikter og heller ikke har rådført seg med Overformynderiet slik loven anviser, kan hjelpevergen i verste fall bli ansvarlig for eventuelle tap.

Salg av fast eiendom
Salg av fast eiendom krever samtykke fra Overformynderiet (vergemålsloven § 49). Dette samtykket må for øvrig være enstemmig. Dersom du som har oppnevnt hjelpeverge selv vil ha bruk for fast eiendom, bør den ikke selges. Denne bestemmelsen har betydning for når Overformynderiet bør gi samtykke til salg.

Vi har sett eksempler på at hjelpeverger har villet innhente samtykke til salg av hus eller leilighet som utviklingshemmede selv har ønsket å fortsette å bo i. Det er ikke gitt at en utviklingshemmet ikke kan bo videre for eksempel i sitt barndomshjem. Men du og hjelpevergen bør kanskje ta en gjennomgang av de spørsmål som reiser seg – for eksempel om hvor hensiktsmessig er det å eie et hus selv, om du har økonomiske midler til nødvendig vedlikehold og hvilke alternativer som foreligger.

Det er viktig å være klar over at kommunen i utgangspunktet ikke kan stille vilkår om at du må flytte hit eller dit for å få nødvendige tjenester. Dette berører hjelpevergens plikter i forhold til tjenestetilbud. Det er tema i neste artikkel.

Leie ut fast eiendom?
Dersom fast eiendom ikke selges, har hjelpevergen plikt til å gjøre den inntektsbringende – som regel ved utleie eller bortforpaktning (vergemålsloven § 50).

Overformynderiet kan bestemme at denne plikten ikke skal gjelde i forhold til den enkelte hjelpeverge. Men uten slik uttrykkelig bestemmelse gjelder plikten.

Dersom en eiendom utleies med alminnelig adgang til oppsigelse, kan hjelpevergen selv beslutte dette. Ellers – og i en rekke konkret angitte tilfeller – kreves det samtykke fra Overformynderiet. Også her må det gode råd være å rådføre seg med Overformynderiet.

Stifte gjeld – oppta lån
Hovedregelen er at det kreves samtykke fra Overformynderiet dersom det skal opptas gjeld – dersom ikke Overformynderiet har bestemt annet.

Det er gjort unntak fra krav om samtykke for lån til enkelte formål – når lånet er nødvendig for ”underhold” eller ”oppfostring”, disposisjoner som inngår som vanlige ledd i drift av en ervervsvirksomhet og lån til utdanning. Hva dette skal innebære i praksis og hvor grensene går, bør avklares med Overformynderiet i det enkelte tilfellet.

Ansvar for andres gjeld
Når du har oppnevnt hjelpeverge kan du ikke pådra deg kausjonsansvar eller stille eiendelene dine som sikkerhet for andres gjeld (vergemålsloven § 55 siste ledd). Men også her kan Overformynderiet gjøre unntak.

Gi gaver
Hjelpevergen kan ikke gi gaver utover det som følger av ”god skikk og bruk” (vergemålsloven § 56). Er du over 15 år kan ikke hjelpevergen gi bort gaver uten ditt samtykke. Og gjelder det større beløp må uansett Overformynderiet gi sitt samtykke.

”Ikke gjøre sig nogen fordel”
Hjelpevergen ”må ikke gjøre sig nogen fordel” av sitt oppdrag. Det betyr i praksis at hjelpevergen ikke bør ta i mot noen gaver av noe størrelse fra den han er hjelpeverge for.

Samtidig kan det ikke gjelde noe forbud mot at du gir din hjelpeverge en fødselsdagsgave eller alminnelig gave ved en spesiell anledning dersom du ønsker det og dette ellers er naturlig. Men for å unngå noen form for misforståelser bør hjelpevergen for ordens skyld opplyse dette til Overformynderiet – og som ellers rådføre seg dersom det reiser seg noen form for tvil om grensene.

Det er egne regler i vergemålsloven (§ 17) om betaling til hjelpeverge og om utgiftsdekning. Disse reglene kommer vi tilbake til senere.

Hjelpevergen må under ingen omstendighet selv ta seg betalt direkte fra den han er hjelpeverge for – og heller ikke ta penger direkte til dekning av utgifter. Dette gjelder selv om han har rett til betaling eller utgiftsdekning. Krav om betaling eller utgiftsdekning må fremmes overfor Overformynderiet, som avgjør kravet.

Rådføre seg med Overformynderiet
Hjelpevergen står under tilsyn av Overformynderiet, og loven bestemmer uttrykkelig at hjelpevergen må rådføre seg med Overformynderiet når han er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning for økonomien (vergemålsloven § 61).

Det er all grunn til å understreke at dette ikke bare er en lovpålagt plikt, men også en plikt som har gode grunner for seg.

Vi har sett noen uheldige eksempler på at spørsmål som har reist seg om avgjørelser hjelpevergen skal ta, ikke har vært tatt opp med Overformynderiet til avklaring – og eventuelt samtykke. Det kan medføre problemer for alle parter.

Derfor – er du som hjelpeverge i tvil, så rådfører du deg med Overformynderiet!

Samtidig er det grunn til å understreke at Overformynderiet plikter å gi klare svar på de spørsmål hjelpeverger tar opp. Dersom hjelpevergen ønsker det, bør svar på spørsmål som reises gis skriftlig.

Advokatfirmaet Hestenes og Dramer

av Petter Kramås [25.01.05]

Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn