Hjelpevergens ansvar – i forhold til tjenestetilbud

Vurdere om det bør søkes juridisk bistand

Vurdere tjenestetilbudet
”Det er viktig at hjelpevergen er seg sitt ansvar bevisst og kritisk vurderer klientens livssituasjon og foreslår forbedringer eller endringer” sier Justisdepartementet i ”Orientering til hjelpeverger” (s 6) Dette er særlig viktig for en nyoppnevnt hjelpeverge. Første oppgave bør være å gjøre en skikkelig vurdering av tjenestetilbudet og om dette fungerer godt.

Noen endringer i tjenestetilbudet kan oppnås uten at det er aktuelt å søke eller klage formelt. Det kan dreie seg om endringer i den mer konkrete utformingen av tjenestene eller andre forhold i tilknytning til tjenestetilbudet.

En aktuell rolle for hjelpevergen i slike sammenhenger, kan være som deltaker i en ansvarsgruppe. Dette er et viktig forum for mange – med mulighet for løpende kontakt mellom personen med utviklingshemming og tjenesteytere. Her kan spørsmål tas opp og endringer vurderes i et åpent forum. Andre spørsmål kan det være aktuelt å ta opp med en primærkontakt.

Erfaring viser at det kan være fornuftig om hjelpevergen og kommunen avtaler klare ”spilleregler” for kontakten – slik at alle vet hvilke spørsmål som kan tas opp med hvem. Det er en viktig oppgave for hjelpevergen å sørge for avtaler med tjenesteapparatet om hvordan den løpende kontakten skal foregå. (Skal det opprettes ansvarsgruppe? Hvem bør delta? Hvor ofte skal det være møter? Hvorledes skal kontakten være mellom møtene? Hvem har ansvar for hva?)

Ta stilling til om det bør søkes formelt om tjenester
Dersom det er behov for endringer i tilbudet som ikke kan oppnås gjennom dialog, f. eks. i en ansvarsgruppe, kan det være aktuelt å fremme en formell søknad.

Dette vil være aktuelt dersom det er ønskelig med nye tjenester – og ved alle endringer av betydning i forhold til omfang av tjenestetilbudet eller i valget mellom forskjellige typer tjenester.

Det er i denne sammenhengen viktig å minne om en realitet: Kommunene er under betydelig press økonomisk – og mange kommuner er på kontinuerlig utkikk etter muligheter for innsparing. Hjelpevergen har en helt sentral rolle som motvekt.

Hjelpevergens oppgave er – eventuelt sammen med deg som mottaker av tjenester – å ta stilling til hvilke tjenester du trenger. Det er ikke hjelpevergens oppgave å bidra til innsparinger på de kommunale budsjettene.

I kontakt med kommunen opplever mange hjelpeverger å få synspunkter på hvor lite formålstjenlig det er å fremme søknad – fordi det uansett ikke er penger til dette på budsjettet.
Kommunen plikter å veilede personer med utviklingshemming og hjelpeverger – ikke villede. Å fokusere ensidig på økonomi og ikke behov kan innebære et brudd på veiledningsplikten fra kommunen. Det bør hjelpeverger være oppmerksomme på.

Hjelpevergen plikter å fremme de søknader det er grunnlag for å fremme med utgangspunkt i personen med utviklingshemming sin situasjon – ikke med utgangspunkt i den kommunale økonomi.

Opptre som fullmektig eller talsperson
Alle har rett til å opptre ved fullmektig overfor kommunen. Det er regler om dette i forvaltningsloven (§ 12). Hjelpevergen er å oppfatte som en formelt oppnevnt fullmektig – og kommunen plikter å forholde seg til hjelpevergen.

Dersom du som utviklingshemmet ikke selv er i stand til å uttale noen selvstendig oppfatning for eksempel om hvilke tjenester du ønsker, er det hjelpevergen som er din talsperson overfor kommunen. Det innebærer at det er hjelpevergen som – på bakgrunn av sin kjennskap til deg – tar stilling til hva som er ditt ønske i saken og legger dette frem for kommunen. Dette gjelder i samtaler, formelle møter og forbindelse med søknader og eventuelt klage.

Men – dersom du selv kan ha en reell oppfatning av hva saken gjelder, plikter hjelpevergen å respektere dette. Hjelpevergen kan ikke gå på tvers av det som er ditt (”informerte”) ønske eller vilje.

Det viser seg i praksis at det noen ganger er uenighet om når en utviklingshemmet selv har en oppfatning det må legges vekt på og når det ikke er tilfellet. Da kan det oppstå en ”kamp om den utviklingshemmedes mening” – som bør unngås.

Fremme formell søknad
Når det fremmes formell søknad om tjenester, er det en fordel å være konkret. Oppgi hvilken type tjenester det søkes om, og i hvilket omfang (gjerne antall timer). Dersom det er av betydning når tjenesten ytes, er det viktig å oppgi det. Behovet for tjenesten bør beskrives så konkret som mulig – gjerne også hvilke konsekvenser det kan få dersom tjenesten ikke blir innvilget.

NFU har utarbeidet veiledningsmateriell i forbindelse med søknader om sosiale tjenester. Søknadsskjema for tjenester finner du i X-utgaven av Samfunn for Alle 2003.

Det er en klar fordel dersom hjelpevergen er godt orientert om de rettigheter personer med utviklingshemming har når det gjelder tjenester – både i forhold til spørsmålet om det skal fremmes søknad, selve søknaden og ved eventuell klage.

Hjelpevergene har krav på veiledning fra Overformynderiet. I praksis er det stor forskjell på Overformynderienes muligheter for å gi slik veiledning. Ofte opplever hjelpevergene at de selv må ta ansvar for å skaffe seg nødvendige kunnskaper for å kunne utøve sitt verv.

Klage
Dersom en søknad er avslått fra kommunen – helt eller delvis – oppstår det et spørsmål om det skal fremmes klage.

Et vedtak skal være skrevet slik at det fremkommer tydelig hva som er grunnen til at søknaden ikke er tatt til følge. Hjelpevergen må vurdere om dette er en begrunnelse som en vil akseptere, eller om det ikke er det.

I praksis er imidlertid vedtak ofte ikke skrevet slik at det er tydelig hva grunnen til avslaget er. Da foreligger det en saksbehandlingsfeil – og dette kan utgjøre et selvstendig klagegrunnlag.

I X-utgaven av Samfunn for Alle 2003 finner du en artikkel om ”Kongsberg-saken”. Det er en oversikt over de krav Sivilombudsmannen mener må stilles til saksbehandling og utforming av vedtak.

Om det skal fremmes klage er ofte et spørsmål hjelpevergen ikke finner det vanskelig å ta stilling til. Hjelpevergen står nær personen med utviklingshemming, og kan vurdere konkret hvilke konsekvenser avslaget får. Og er disse konsekvensene ikke akseptable, må det fremmes klage.

Men selve utformingen av en klage kan reise en rekke spørsmål som ikke er så enkle.

Da kan det være aktuelt for hjelpevergen å søke bistand – for eksempel i NFUs lokallag, eller ved å søke juridisk bistand.

Juridisk bistand?
Det er sagt at det er en fordel om hjelpevergen har kunnskaper om rettigheter i forhold til tjenester – men det er ikke forutsatt at hjelpevergen skal være eller opptre som jurist eller advokat. Derfor kan det være aktuelt å vurdere å søke juridisk bistand.

I så fall er det en del forhold hjelpevergen bør være oppmerksom på:

I første kontakt med advokat bør hjelpevergen gjøre oppmerksom på at det ikke er aktuelt å pådra seg utgifter av noe slag før dette er avklart med Overformynderiet. Hvor langt en kan gå i å ta opp spørsmål og få tilbakemeldinger før det avtales et konkret oppdrag, vil variere fra advokat til advokat.

Et oppdrag kan i første omgang avgrenses til en vurdering av det formelle grunnlaget for å klage og mulighetene for å nå frem. Det siste vil i praksis være avgjørende også for mulighetene til å få dekket advokatutgiftene.

Advokaten plikter å informere nærmere om mulighetene for å søke fri rettshjelp og om mulighetene for å få dekket advokatutgifter etter forvaltningsloven (§ 36).

Dersom hjelpevergen så vurderer at det er aktuelt å engasjere advokat, bør dette avklares med Overformynderiet.