Partiet Rødt

Et hav av punkter med relevans for personer med utviklingshemning

Partiet Rødt sitt utkast til partiprogram er spekket med punkter med spesiel relevans for mennesker med utviklingshemning.

Fra utkastet til partiprogram kan en finne:

  • Barn skal få oppfylt og sikret sin lovfestede rett til spesialpedagogisk tilrettelegging, og oppfølgingen skal utføres av ansatte med spesialpedagogisk kompetanse. Spesialpedagogisk bemanning i barnehagen skal alltid komme i tillegg til ordinær bemanning
  • Barn med særskilte behov må sikres hjelp og støtte. Det må defineres en minimumsnorm for antall stillinger i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) sett opp mot antall barn og elever i den enkelte kommune
  • Alle elever har rett til integrering i skolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov. Elever med vedtak om spesialundervisning eller behov for tilrettelegging gjennom spesialklasser og –skoler skal få det
  • Arbeidsrettede tiltak må gi folk kompetanse, arbeidserfaring og betalt arbeid. De skal ikke utnyttes til gratis eller billig arbeidskraft. Styrk VTA-ordningen (Varig tilrettelagt arbeidsliv) og videreutvikle IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv)
  • Lovfesta krav om generell tilgjengelighet/universell utforming skal innfris raskt i all kollektivtransport, på hele reiseruten og i alle ledd den reisende forholder seg til både fysisk og digitalt
  • Alle nye boligprosjekter skal ha universell utforming, og det offentlige skal betale for tilpasning av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne
  • Husleieloven må ha sterkere begrensning i utleieres adgang til å inngå tidsbestemte leieavtaler enn i dag. Leieavtaler skal som hovedregel være tidsubestemte, som kan sies opp av leietaker, men ikke av utleier, unntatt ved vesentlig misligholdelse fra leietaker
  • Avvikle gjengs leie (markedsbasert) leie på kommunale boliger
  • Endre husleieloven slik at det blir forbudt å diskriminere folk som er avhengig av offentlige ytelser
  • De av oss som har nedsatt funksjonsevne skal tilbys bolig som er tilrettelagt individuelt behov. Den enkelte skal selv få velge hvor man vil bo. Kommunene skal ikke tilby boforhold som er krenkende, for eksempel ved å plassere unge funksjonshemmede på syke-/aldershjem
  • Sikre medbestemmelse i egen bosituasjon. • Bostøtteregelverket må endres slik at nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, og unge uføre med garantert tilleggspensjon må komme inn under bostøttens inntektsgrenser
  • At flere gis mulighet til å eie egen bolig ved å ha tilgang til både bostøtte og startlån
  • Boligtilpasningstilskuddet må økes og alle kommuner må tilbyr ordningen
  • Rammene for heistilskudd må økes
  • Innlemme FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, fjerne tolkningserklæringene mot artikkel 12, 14 og 25, og ratifisere tilleggsprotokollen om individklageordning.
  • Gjennomføre strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.
  • En handlingsplan for universell utforming frem mot 2030, med fokus på bygg, samferdsel og offentlige rom, samt utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser
  • Rettighetsfeste nasjonal TT-ordning og inkludere alle brukere med særskilt behov for det. Pårørende til • personer med nedsatt funksjonsevne skal også ha rett på støtte til hjemtransport ved behov
  • Offentlige tilretteleggingsordninger for hjem, skole og arbeidsplasser skal styrkes i alle kommuner
  • Interesseorganisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende skal sikres innflytelse på offentlige prosesser som påvirker deres medlemmer, og sikres god økonomi.
  • Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til utdanning og arbeid på lik linje med alle andre i samfunnet. Elever og studenter skal ha krav på skolebøker og studielitteratur i tilgjengeliggjort format.
  • Alle NAV-kontorer må ha tilgang på den kompetansen som kreves for å kunne hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser til å skaffe seg og beholde relevant arbeid. Arbeidsgivere som ansetter mennesker med nedsatt funksjonsevne må få økonomisk støtte til den tilretteleggingen som er nødvendig, også om tilretteleggingen er varig.
  • Barn- og ungdom med nedsatt funksjonsevne må ivaretas spesielt i skolesystemet og på arbeidsmarkedet. Barn- og ungdom med særskilte behov må sikres etterskoletidstilbud også etter 7. klasse, ut videregående skole og uten egenandel. Rådgivningstjenester i skolesystemet må sikres  kompetanse i spørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og utdanning/arbeidsliv.
  • At personer med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som skal assistere seg.
  • At antall timer det er behov for assistanse beregnes ut fra en samlet vurdering fra fastlegen, spesialisthelsetjenesten og brukeren selv, i samarbeid med kommunen/tildelingsteamet. Når man regner ut timetall skal også ferie, støttekontakt, avlastning og praktisk bistand være inkludert i beregning
  • BPA skal legge til rette for at tjenestemottaker skal kunne utføre dagligdagse foreldreoppgaver som  levering i barnehage, bleieskift osv. Det skal være opp til tjenestemottaker (foreldre/verge hos mindreårige) om de ønsker avlastning i form av BPA eller andre former for avlastning
  • Sikre en effektiv hjelpemiddelordning som leverer hjelpemidler når de trengs
  • Styrke ordningen med aktivitetsmidler for personer over 26 år. Ordningen må bli en del av trygdens ordinære overslagsbevilgning
  • Gjeninnføre ordningen med tilskudd til gruppe 1 bil for personer som ikke er under arbeid eller utdanning, men som har behov for bil for å utføre dagliglivets funksjoner eller forhindre en isolert tilværelse
  • At det åpnes opp for servicehunder til flere grupper deriblant diabetikere og epileptikere for å varsle. 
  • Å etablere en ordning som sikrer tegnspråktolk tilgjengelig ved helseinstitusjoner som sykehus og  legevakt hele døgnet
  • Arbeide for at fri rettshjelp – uten egenandel - lovfestes som rett for alle med inntekt eller trygd under 5,5 G.

Jens Petter Gitlesen

22 november 2020

Tips noen om siden