Det er mange som har behov for bistand for å komme inn i arbeidslivet. Det er gledelig at mennesker med utviklingshemning er omfattet av meldingen. Vi har nemlig en lei tendens til å bli uteglemt fra meldinger som gjelder store grupper. I Meld. St. 32 (2020-2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv er arbeidstilbudet til mennesker med utviklingshemning gitt en behørig omtale.
Varsler flere tiltaksplasser for mennesker med utviklingshemning
Regjeringen varsler en oppbygging av antallet tiltak innen Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og at mennesker med utviklingshemning vil bli prioritert ved opprettelsen av nye VTA-tiltak. Videre vil regjeringen styrke oppfølgingen av personer i VTA-O, dvs. personer som er på VTA-tiltak i ordninær bedrift. Slik har det vært de senere årene og regjeringen varsler at utviklingen skal fortsette. Dette er selvsagt positivt, men styrkingen av arbeidstilbudet til mennesker med utviklingshemning tar tid, lang tid. Det er 20.000 personer med utviklingshemning over 20 år. Drøyt 3000 av dem har jobb. Uten et taktskifte og dypere grep, så snakker en om mange tiår, kanskje hundre år, før de som ønsker å jobbe, får jobbe.
Arbeid er lønnsomt
Det er positivt at det i meldingen blir fastslått at VTA-tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men her kunne en gått lenger. Så lenge alternativet til VTA-tiltak er et dagtilbud i omsorgstjenesten, så vil arbeidsmarkedstiltak være lønnsomme. Trenger en bistand, så er det på grunn av funksjonsnedsettelsen. Funksjonsnedsettelsen er den samme om en jobber eller ikke. Det samme er bistandsbehovet.
Koblingen mellom arbeidsliv og skole omtales ikke i meldingen. Her er det store muligheter, ikke minst gjennom lærekandidatordningen. En slik kobling vil både gi opplæringsmål i den videregående opplæringen og den vil gi bedre kvalifisert arbeidskraft.
Lite om finansieringssystemet
Utfordringene med finansieringssystemet er heller ikke omtalt. Historien til dagens VTA-tiltak, går til bake til HVPU på 1970-tallet. Med nedleggelsen av HVPU, ble ansvaret for arbeidstiltakene overført til A-etatat og senere NAV. Finansieringen ble satt til 5:1, dvs. en person skulle bistå fem på tiltak. Tallet var en slags gjennomsnittsbetraktning av oppfølgingen av arbeidstiltakene under HVPU. Systemet er uheldig og overmodent for revisjon.
For det første er det slik at hver tiltaksplass i VTA fremstår utelukkende som en kostnad på 174.000 kroner i statsbudsjettet. Dette til tross for at tiltaket er lønnsomt. For det andre er tiltaket svært lønnsomt for bedriftene for tiltakshavere med lite behov for oppfølging, mens det er svært ulønnsomt overfor tiltakshavere med stort behov for oppfølging.
Soliditeten til tiltaksarrangørene er essensiell. Dagens ordning med tiltaksarrangører som i hovedsak er organisert som kommunale aksjeselskaper, bidrar til å sikre en forutsigbaret og langsiktighet i arbeidsmarkedstiltaket. Slik langsiktighet er svært viktig å ivareta også i fremtiden.
Supported Employment er ikke nevnt i meldingen, men økt oppfølging av personer i VTA-O vil kunne være en slik ordning. Ordinær VTA, bør også kunne utvikles i retning av Supported Employment.
Meld.St. 32 (2020-2021) kom for sent til å bli behandlet av dette Stortinget. Mye tyder på en ny regjering til høsten. Men meld.St. 32 (2020-2021) inneholder ingen forhold som i stor grad skiller partiene. En kan regne med at meldingen vil bli behandlet av Stortinget sent på høsten 2021 eller tidlig på våren 2022. Da er anledningen for innspill for å styrke forslaget.
Jens Petter Gitlesen