En skole for noen

Meldingen "Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO" ble langt bedre enn fryktet og utvilsomt skrevet ut i fra et ønske om å bedre situasjonen for barn og unge som har behov for ekstra tilrettelegging og støtte i barnehage eller skole. NFU takker departementet for involveringen av paraplyorganisasjonene i utarbeidelsen av meldingen. Vi har imidlertid vanskelig for å se at virkemidlene står i forhold til meldingens målsetninger.

I 1975 ble spesialskoleloven opphevet og grunnskoleloven ble utvidet til å omfatte alle elevene. Siden den gang, har vi blitt overlatt til spesialmeldinger. Alle har både vært velmente og uten nevneverdig effekt. En har maktet å endre statlige institusjoner, men ut over det, står vi på stedet hvil. Årsaken ligger i stor grad i statlig styring og planlegging: Først planlegges en skole for noen, så kommer det spesialmeldinger som vektlegger betydningen av å inkludere alle elevene. Slik er det og slik har det vært i 45 år. «Tett på» er den 8. spesialmeldingen i rekken.

I 2015 kom Ludvigsenutvalget med sin innstilling om Fremtidens skole. Innstillingen var kanskje fornuftig for elever flest. For elever med utviklingshemming og andre større behov for tilrettelegging, var innstillingen komplett meningsløs. Ludvigsenutvalget hadde et kunnskapsfokus på skolen, noe som i utgangspunktet er svært ekskluderende for elever med kognitive utfordringer. Spørsmålet om hva som kunne gjøres for å sikre en god skole for alle, ble aldri stilt og heller ikke besvart.

For en drøy måned siden, kom Liedutvalget med sin innstilling om strukturen i videregående skole. Liedutvalget hadde også glemt elever med større funksjonsnedsettelser. Riktig nok inneholdt Liedutvalgets første rapport om kunnskapsgrunnlaget en spalte om elever med funksjonsnedsettelse. Budskapet var at en visste lite om elevgruppen. I stedet for å lete opp kunnskap, ga Liedutvalget blaffen i funksjonshemmede. Dette til tross for at blant personer med fysiske funksjonsnedsettelser er det 64 prosent som ikke har fullført videregående skole. I den øvrige befolkningen er det 17 prosent. Denne problemstillingen ble verken reist eller forsøkt løst.

Det er positivt at stortingsmeldingen "Tett på" nevner FNs funksjonshemmedekonvensjon. Det er beklagelig at en verken benyttet eller refererte til FN-komiteens generelle kommentarer om inkluderende opplæring.

Skal en oppnå målsetningen om den inkluderende skolen, så kreves en planlegging som omfatter alle elevene, alle fagene og all kompetansen. Inkludering er noe som gjelder alle, ikke bare utenforskapet. Inkludering mister sitt innhold når det kun uttrykkes gjennom spesialmeldinger.

På 45 år har vi ikke beveget oss i retning av målsetningen om den inkluderende skolen. Skal vi nå målsetningen, bør våre politiske ledere, sørge for at Staten leder an med en skoleplanlegging som omfatter alle elvene.

Skal vi få en skole for alle, så må en planlegge en skole for alle. I 45 år har har målsetningen vært en skole for alle, mens planleggingen har dreid seg om en skole for noen.

Jens Petter Gitlesen