Vågåsaken, dommere og fordommer
Når en leser lagmannsrettens dom i Vågå-saken, så forstår en at domsstolene består av mennesker, like fordomsfulle som folk flest.
Domsstolsbehandling er blant samfunnets viktigste konfliktløsningsmekanismer og en grunnstein i vårt demokrati. Dommerne er velskolert i rettsprinsipper og veletablerte metoder for å løse interessekonflikter. Dommerne er også nøye selektert og dess høyere i rettsystemet en kommer, jo trangere blir nåløyet for å bli dommer.
Men dommerne er også mennesker og samfunnsdeltakere med varierende interesser, forståelse, erfaring og fokus. Nettopp dette blir ubehagelig klart når en leser lagmannsrettens dom i Vågå-saken.
Vi fikk husleieloven for å beskytte den svake part, leietakeren. Oppsigelse av leieavtaler er mulig, men da skal det være en forholdsmessighet. Fordelene som utleier får av flyttingen skal veies opp mot ulempene leietakerne får av oppsigelsen. En kan spørre seg om dommerne har utøvd en slik avveining.
En av beboerne brukte syv år for å tilpasse seg livet i Moavegen bofellesskap hvor han nå har bodd i 28 år. Syv år med protester og problematisk oppførsel. Når folk ikke klart og tydelig uttrykker seg, så må de fortolkes. De fleste vil ikke har problemer med å forstå at mange med utviklingshemming kan ha større problemer med å tilpasse seg enn andre.
«De eventuelle reaksjoner som vil kunne oppstå kan i denne saken uansett ikke tillegges avgjørende vekt», skiver dommerne. Skal en finne rettskildene for påstanden, så bør en lete i dommernes egne fordommer.
Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:
15 mai 2019