Koronakommisjonen forklarer besøksforbudet som et resultat av uklar kommunikasjon fra Helsedirektoratets side og juristmangel i kommunene. NFUs forbundsleder, Tom Tvedt, har tilbakevist påstandene og forklarer besøksforbudet med et uklart lovverk. De siste ti til tyve årene, har det juridiske skillet hjemene til mennesker med utviklingshemning og kommunale helseinstitusjoner gradvis blitt utvisket.
Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) stilte spørsmål om saken til helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Nå er Koronakommisjonens rapport, NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien, på høring. Her følger NFUs høringssvar.
Høringssvar fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) verdsetter anledningen til å komme med høringssvar på Koronakommisjonens innstilling. Smittevernstiltakene rammet mange med utviklingshemning svært hardt på ulike felt. Beredskapsplanleggingen begynte med hasteprosesser samtidig med nedstengningen av landet. Kontrollen med tjenestene er liten i utgangspunktet. Under pandemien var den fraværende. I dette høringssvaret begrenser vi oss imidlertid til rapportens kapittel 25 om besøksforbudet, et punkt som ikke er nevnt i oppsummeringen i rapportens avsnitt 2.2.
Vi mener at Koronakommisjonen tar feil om årsakene til besøksforbudet. Besøksforbudet ble verken innført på grunn av uklar informasjon fra Helsedirektoratet eller som følge av juristmangel i kommunene, men på grunn av et uklart lovverk.
Helsedirektoratet var klinkende klare i sin veileder når de skrev: «Adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er å anse som beboers private hjem, må skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge.» Det trengs ikke juridikum for å forstå setningen. Skriftlige instruksjoner er et vanlig styringsmiddel av forvaltningsorgan på ulike forvaltningsnivå. Ledende forvaltere både i stat og kommune kan og skal kunne lese sammenhengende tekster. Selv etter at helsedirektoratets presiseringer i form av pressemeldinger, stor mediadekning og VGs prisede omtaler, har NFU erfart at mennesker med utviklingshemning er blitt nektet besøk eller at kommunen har stilt vilkår for besøk i private hjem.
Koronakommisjonen avgrenser undersøkelsen til omsorgsboliger og bofellesskap. Men besøksforbudet gjaldt også eneboliger. Innføringen av ulovhjemlede besøksforbud synes ikke knyttet til boform, men til utviklingshemning og kommunale tjenester.
Hovedårsaken til besøksforbudet er at skillet mellom helseinstitusjoner og private hjem for mennesker med utviklingshemning gradvis er blitt utvisket. De fleste, inkludert dem med juridikum, vil ha store problemer med å skille mellom institusjoner og private hjem hvor det ytes tjenester. «Heldøgns omsorg» var et klart begrep som er blitt gjort særdeles uklart:
- Med Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) av 1991, ble begrepet «boliger med heldøgns omsorgstjenester» benyttet synonymt med kommunale institusjoner. Dette går klart frem av Ot.prp. 29 (1990-91) og omtales i den opphevede lovens kapittel 7.
- I den gjeldende forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. § 7-2 defineres «bolig med heldøgns omsorgstjenester» som aldershjem, barneboliger og avlastningsboliger for barn som institusjoner.
- I Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. er det snakk om private hjem når det snakkes om botilbud som «... fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud».
- I helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a omtales «Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Ordlyden i § 3-2a sidestiller private hjem i omsorgsbolig med institusjon.
I kommunale sakspapirer, er det også vanskelig å skille private hjem hvor det ytes omsorgstjenester fra kommunale institusjoner. Et eksempel er Sarpsborg kommune som for tiden behandler «Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2021 – 2033». Fra delplanen kan en lese at den gjelder «... å sikre et tilstrekkelig og egnet heldøgnstilbud til eldre og personer med demens, yngre personer med behov for heldøgnsomsorg, personer med rus og/eller psykiske lidelser og personer med psykisk utviklingshemning».
Det er ikke uvanlig at omsorgsboliger er utformet som sykehjem, er samlokalisert med sykehjem og til og med kan være i samme bygget med de samme tjenesteyterne som sykehjemmet. Det kan være svært lite privat preg over private hjem til mennesker med utviklingshemning.
Uklarhetene har tiltatt over tid og er et problem som NFU slet med før pandemien. Det spesielle under pandemien, var at problemene oppsto overalt samtidig.
Hedvig Ekberg