FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) karakterises som et paradigmeskifte, dvs. en ny betraktning av funksjonsnedsettelse. CRPD sier i korthet at alle andre menneskerettighe også gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. I utgangspunktet kan et slikt synspunkt vekke sympati og virke fornuftig. Men det synes uhorvelig vanskelig å følge opp synspunket i lovverket, annen myndighetsutøvelse, tjenestene og i politikk.

Skal en beskrive konvensjonen med ett ord, så bør det kanskje være selvbestemmelse. Selvbestemmelse trekkes eksplisitt inn i artiklene:

• Artikkel 3 Generelle prinsipper: "...individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet, ... "
• Artikkel 12 Likhet for loven: "Partene skal erkjenne at mennesker med ned satt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder."
• Artikkel 14 Frihet og personlig sikkerhet
• Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet
• Artikkel 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon
• Artikkel 22 Respekt for privatlivet
• Artikkel 25 Helse

Selvbestemmelse inngår implisitt i nesten alle andre artikler fra 1-30.

Årsaken til at selvbestemmelse står såpass sentralt i CRPD, er kort og godt fordi selvbestemmelse og tygghet er blant samfunnets absolutt mest grunnleggende verdier. Nettopp på grunn av selvbestemmelsens grunnleggende karakter, har FNs spesialrapportør for nedsatt funksjonsevne, Catalina Devandas Aguilar. bedt Norge om å trekke sin reservasjon til artikkel 12. Catalina Devandas Aguilar hevder at rettslig handleevne er så grunnleggende for CRPD at resevasjoner knyttet til CRPD, artikkel 12, er i strid med konvensjonen om traktatretten, artikkel 19 og CRPD, artikkel 46.

Den største utfordringen med paradigmeskriftet som CRPD innebærer, er å bryte med våre fordommer og tradisjon. Den norske reservasjonen til artikkel 12 belyser nettopp disse fordommene. Reaksjonene viser at det er kontroversielt å hevde at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre. Artikkel 12 i CRPD er imidlertid hentet fra kvinnekonvensjonens artikkel 15 som sier at kvinner har rettslig handleevne. Da Norge i 1981 sluttet seg til kvinnekonvensjonen, var det ingen som protesterte eller reserverte seg mot kvinners rettslig handleevne.

Løsningene som kreves for å etterleve CRPD er av samme typen som vi har lang erfaring med i politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne:

• Samfunnet må tilrettelegges slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på en mest mulig likeverdig måte.
• Mennesker med funksjonsnedsettelser må gis bistand slik at funksjonsnedsettelsen blir minst mulig hemmende.

Skal en etterleve CRPD så skal selvbestemmelsen gjelder de små spørsmålene om når en skal spise, hva en skal ha på maten og hvem en ønsker å være sammen med. Selvbestemmelsen gjelder også de store spørsmålene om hvor, hvordan og med hvem en vil bo.

Vergemålsreformen har nylig blitt kritisert både av Riksrevisjonen og Stortinget. Tirsdag den 12. juni skal Stortinget behandle et forslag om å be regjeringen foreta nødvendige endringer både i vergemålsloven og i praktiseringen av denne. Skal vergemålsloven bli i samsvar med CRPD, så må en slutte å ta samtykkekompetansen fra personer under vergemål. Vi må begynne å gjøre personer under vergemål samtykkekompetente.

Jens Petter Gitlesen