Prosjektet var stort, men ligger an til å bli større
Planene og Lena Park besto tidligere av to sammenbygde blokker, en på to etasjer og en på tre etasjer, hvor en skulle flytte beboerne fra tre av kommunens eksisterende bofellesskap. I tillegg skulle første etasje være næringsvirksomhet. Det skal allerede være inngått avtaler med et legekontor, voksenopplæringen og flyktningekontoret. To av de eksisterende bofellesskapene har fire beboere mens ett har åtte beboere. Foruten disse 16 beboerne, er det planlagt ytterligere 5 leiligheter i Lena Park, slik at totalantallet blir 21. Nå har imidlertid kommunen ytret ønske om å øke tomtens utnyttingsgrad og utvide prosjektet med en etasje i forhold til de eksisterende planene. Vi kan altså forvente oss at prosjektet går fra stort til større.
NFU er satt på sidelinjen
– Lena Park ligger an til å bli en ny institusjon. sier Hege Skaget, leder i NFU Melhus og Skaun lokallag.
– NFU lokalt har engasjert seg i saken, men vi er i liten grad blitt involvert i prosessen og i enda mindre grad hørt og vektlagt. Politikerne i posisjonspartiene synes å tro at Lena Park skal medføre innsparinger for kommunen. Det faktum at et enstemmig Storting avsluttet institusjonsomsorgen og gikk inn for at mennesker med utviklingshemning skulle kunne bo-, leve- og delta i samfunnet på lik linje med andre, vektlegges ikke. FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) vektlegger organisasjonenes medvirkning i alle saker som angår dem. Det er vanskelig å se at Melhus kommune har ivaretatt denne medvirkningen. Konvensjonen vektlegger også at den enkelte skal kunne velge hvor og med hvem en skal bo og at ingen skal måtte bo i en bestemt boform. Verken våre nasjonale politiske målsetninger, føringene og formålet med omsorgstjenestene eller FNs funksjonshemmedekonvensjon kommer trekkes frem i saksdokumentene, sier lokallagslederen.
Vi har ikke kommunalt selvstyre for å frata mennesker med utviklingshemming deres rettigheter
Snorre Ness, fylkesleder i NFU Trøndelag, har også involvert seg i saken.
– Vi får støtte for vårt syn hos Fylkesmannen og hos Husbanken, men kommunen har til nå stått på sitt. Saken viser at vi trenger å få sterkere lovfesting av utviklingshemmedes rettigheter. Siden vi fikk sosialtjenesteloven i 1991, har det vært et prinsipp at tjenestene skal knyttes til individet, ikke til boligen. Fra rundskriv om boligsosialt arbeid, kan en en lese "Sosialtjenesteloven bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem.Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet." Etter at vi fikk sosialtjenesteloven i 1991, er den enkeltes rettigheter styrket gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og FNs funksjonshemmedekonvensjon. Blir planene om Lena Park iverksatt, så dokumenterer det at rettsikkerheten til mennesker med utviklingshemning er for svak.
– Det kommunale selvstyret legger til rette for at kommunen selv kan velge hvordan den skal organisere seg for å utøve sine plikter og imøtekomme innbyggernes rettigheter. Det kommunale selvstyret har aldri vært ment som et middel for å frata innbyggerne grunnleggende rettigheter, sier fylkesleder Snorre Ness.
Det står alltid en konsulten bak
NFU er blitt satt på sidelinjen gjennom prosessen. Bakprosjektet ligger nok konsulentrapporten fra Agenda Kaupang som hevder at "Melhus kommune har en boligstruktur hvor det er vanskelig å utnytte kapasitet og ressurser, en struktur som derfor vurderes å være lite driftsoptimal".
Når ingen reagerer på denne typen språkbruk, så kommer nok det av en tilsynelatende saklig ordbruk i kombinasjon med lesere som i liten grad kjenner feltet og derfor ikke har de kritiske perspektivene til rapportens premisser og anbefalinger.
Det står ikke noe i rapporten om loven som "...bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem.Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet". Det står heller ikke noe i rapporten om diskrimineringsaspektet eller kravene fra FNs funksjonshemmedekonvensjon som også Melhus kommune plikter å etterleve. Kommunen sluker konsulentrapporten rått til tross for at vitenskapelige undersøkelser viser at det ikke er stordriftsfordeler på feltet.
Hvorfor er det boligstrukturen som hindrer en optimal drift? Hvis kommunen driver tjenestene unødvendig dyrt, så bør en heller se på kommunens organisering av tjenestene.
Det er forståelig når bonden snakker om kvegdrift. Det er langt mer problematisk når Agenda Kaupang snakker om drift av mennesker.
Jens Petter Gitlesen